08 mai Arbeidsgivers viktige rolle på veien tilbake etter alvorlig kreftsykdom
Å bli rammet av en alvorlig sykdom kan føre til store utfordringer både for den syke og familien, og ikke minst for tilknytningen til jobb og arbeidsliv. Kristiansand næringsforening tok sammen med Kreftforeningen initiativ til et frokostmøte om nettopp kreftsykdom og arbeidsliv 07.05.19. Så hvorfor trengs dette å settes på agendaen? Hvert år får over 33 000 nordmenn beskjed om at de har kreft. Heldigvis overlever syv av ti, takket være store fremskritt innen kreftbehandling. Men, kreftfri betyr ikke alltid det samme som frisk. For mange har den tøffe behandlingen en høy pris – de får senskader som påvirker arbeidskapasitet, konsentrasjon og energi. 40 prosent av alle som blir rammet av kreft er i arbeidsfør alder, og mange sliter med å returnere til arbeidslivet.
Langtidssykefravær
Alvorlig sykdom kan gi et langt fravær fra jobb. Noen er helt borte en periode, mens andre jobber noe underveis. Jobb gir for de fleste av oss mening og identitet. Hvordan kontakten best opprettholdes med arbeidsplassen under sykefraværet varierer naturlig nok fra person til person, men alt tyder på at jo tettere kontakt det har vært, f. eks ved å invitere med på avdelingsmøter, sosiale samlinger etc på den sykes premisser, jo større er sjansen for en god tilbakeføring til arbeid. Stikkord er tett dialog og inkludering.
Senskader
Det å komme tilbake til jobb etter et langt fravær innebærer alltid noen utfordringer, og for mange som har hatt kreft må også senskader tas med i likningen. Selv om arbeidstaker har blitt kreftfri, så er det ikke enbetydende med å være frisk. Svært mange får senskader, og dette kan både være fysiske (muskel- og skjelett, mage/tarm, nevrologisk etc.) og psykiske skader (fatigue/utmattethet, hukommelsestap mm.). I tillegg lever mange med frykt for tilbakefall. Ved å skape et godt samtaleklima hvor også disse temaene er naturlig å snakke om, jo enklere blir det for arbeidsgiver å tilrettelegge på arbeidsplassen, og for den ansatte å komme tilbake.
Tilretteleggingsplikten
Arbeidsgiver skal følge opp og tilrettelegge på arbeidsplassen så langt det lar seg gjøre. Når dialogen er åpen og inkluderende hele veien øker sannsynligheten for at en sammen vil finne de gode løsningene. Ved å koble på NAV vil det også være mulig med støtteordninger som bidrar til smidig tilbakeføring til jobb. Lege kan også være en viktig støttespiller. Tid og tålmodighet er et nøkkelord i en slik prosess. Det er viktig i en rehabilitering og tilbakeføring å jobbe målrettet, men ikke skyndte seg for raskt.
Selv om de fleste ønsker å komme tilbake i jobb, så kan det likevel være grunner til at tilstrekkelig tilrettelegging ikke er mulig. Tilretteleggingsplikten strekker seg bare så langt. Det er for eksempel ingen forventing om at det skal opprettes en ny stilling dersom ikke dette samsvarer med bedriftens behov. Men uansett hvilket utfall en slik tilbakeføring får, så skal det aldri være noen overraskelse for det ansatte når en kommer til et punkt hvor kanskje ikke ytterligere tilrettelegging er mulig. Dialogen skal da ha vært så åpen og god, at det er en omforent forståelse for dette. Det er viktig å huske at alt i dette er en prosess, som for mange er krevende, og at det er viktig å ha hatt en reell påvirkning og involvering i denne prosessen.
Som arbeidstaker er det også viktig å være ærlig med seg selv. Å pushe seg akkurat passe tilbake er alltid positivt, men å gi seg selv et handlingsrom for utforske annet jobbinnhold og andre alternativer om en ikke fungerer i jobben en hadde er like viktig. Ingen er den samme som før etter en slik alvorlig sykdom. Kanskje er det dermed noen annet fremtiden skal bringe av mening og identitet.
Litteratur og inspirasjon:
NAVs veiviser for inkludering – informasjon og inspirasjon, inkl. økonomiske støtteordninger
Seneffekter etter kreftbehandling – Helsedirektoratet
Ti tips for å komme tilbake i jobb
Ingemannsland – for oss som ikke døde, som ikke lenger er syke, men heller ikke er friske
Å leve et liv, ikke vinne en krig
