Ansettelsesformer – hva betyr de, og hva må du passe på?
Fast stilling, vikariat, tilkallingsvikar, ekstrahjelp – eller kanskje en 0 %-kontrakt? Det finnes mange måter å ansette folk på, og det er ikke alltid lett å vite hva som er riktig. Her får du en praktisk oversikt over de vanligste formene, skrevet i klartekst.
Utgangspunktet
Norsk arbeidsliv har én klar hovedregel: ansettelse skal være fast. Det sier arbeidsmiljøloven § 14-9 rett ut. Alle andre ansettelsesformer er unntak fra denne regelen, og unntakene krever at du har en god grunn.
Det betyr ikke at du aldri kan bruke midlertidige kontrakter eller tilkallingsvikarer. Det betyr at du må vite hva du gjør – og dokumentere det.
«Riktig ansettelsesform fra dag én sparer deg for mye hodebry senere.»
De vanligste ansettelsesformene
Fast stilling
Lovens hovedregel
En fast stilling har ingen sluttdato. Arbeidstakeren er ansatt på ubestemt tid, med den stillingsprosenten som er avtalt i kontrakten.
Fast ansatte har fullt stillingsvern – det betyr at du ikke kan si dem opp uten saklig grunn, og at det er bestemte regler for hvordan oppsigelse skal skje.
Det viktigste å huske
Skriv alltid kontrakt innen én måned etter oppstart. Stillingsprosenten skal fremgå tydelig. Husk drøftingsplikten før du sier opp noen.
Midlertidig stilling og vikariat
Tillatt med saklig grunn
En midlertidig ansettelse har en fastsatt sluttdato – eller varer til et bestemt oppdrag er ferdig. Et vikariat er den vanligste formen: du ansetter noen for å dekke opp mens en fast ansatt er syk, i permisjon eller av andre grunner ikke er på jobb.
Et vikariat må gjelde en konkret, navngitt person. Du kan ikke bare skrive «vikariat» i kontrakten uten å spesifisere hvem du vikarierer for.
Det viktigste å huske
Etter tre år sammenhengende midlertidig ansettelse har arbeidstakeren krav på fast stilling – automatisk. Når et midlertidig forhold avsluttes, gjelder det i tillegg en karantene på 12 måneder før du kan ansette noen nytt midlertidig i den samme stillingen.
Tilkallingsvikar
Fleksibelt – men med fallgruver
En tilkallingsvikar er ansatt, men uten noen garantert arbeidstid. Du ringer når du trenger hjelp, og arbeidstakeren kan i prinsippet takke nei. Denne formen brukes mye i helse, skole og servicebransjer.
Selv om det ikke er noen fast stillingsprosent i kontrakten, er dette likevel et ekte ansettelsesforhold. Arbeidsmiljøloven gjelder fullt ut.
Det viktigste å huske
Etter 12 måneder kan tilkallingsvikaren kreve fortrinnsrett til ledige stillinger. Og etter hvert kan hen kreve fast ansettelse i en stillingsprosent som tilsvarer det vedkommende faktisk har jobbet i snitt. Følg med på arbeidsmønsteret – jobber personen regelmessig annenhver helg, er det ikke lenger sporadisk.
Ekstrahjelp
Kortsiktig og behovsstyrt
Ekstrahjelp brukes gjerne i sesongtopper, rundt jul, i sommermånedene eller ved spesielt travle perioder. Kontraktene er korte, noen ganger bare noen dager eller uker.
Det er ikke noen egen juridisk kategori for «ekstrahjelp» i arbeidsmiljøloven. Det er i praksis en form for midlertidig ansettelse, og alle de samme reglene gjelder.
Det viktigste å huske
Selv for en jobb på tre dager skal du ha en skriftlig kontrakt. Og pass på at du ikke ansetter den samme personen som ekstrahjelp sesong etter sesong – samlet tid teller mot treårsgrensen for midlertidige.
Hva med 0 %-kontrakter?
En 0 %-kontrakt er en arbeidsavtale der stillingsprosenten er satt til null. Arbeidstakeren er formelt ansatt, men har ingen garantert arbeidstid. I praksis er dette en variant av tilkallingsvikar.
En slik kontrakt er ikke ulovlig – men den er en risikokonstruksjon. Den er forsvarlig å bruke kun i situasjoner der behovet er genuint uforutsigbart, arbeidstakeren reelt sett kan takke nei til vakter uten negative konsekvenser, og personen ikke er avhengig av jobben som sin eneste inntektskilde.
Pass på dette
Bruker du 0 %-kontrakter systematisk for å unngå fast ansettelse, er det omgåelse av loven. Arbeidstakeren kan da kreve fast stilling basert på den arbeidstiden de faktisk har hatt.
Gode eksempler på lovlig bruk av 0 %-kontrakt er pensjonister som ønsker å jobbe noen vakter i ny og ne, gjesteforelesere som bidrar et par ganger i året, eller musikere tilknyttet et orkester som tilkalles ved spesielle produksjoner.
Oversikt
| Form | Sluttdato | Garantert tid | Risiko for arbeidsgiver |
|---|---|---|---|
| Fast stilling | Nei | Ja | Lav |
| Vikariat | Ja | Ja | Moderat – treårsregelen |
| Midlertidig | Ja | Ja | Moderat – krever saklig grunn |
| Tilkallingsvikar | Nei | Nei | Høy – følg arbeidsmønster |
| Ekstrahjelp | Ja | Nei | Moderat – samlet tid teller |
| 0 %-kontrakt | Nei | Nei | Høy – bare i spesielle tilfeller |
Tre råd du kan ta med deg
1. Skriv alltid kontrakt – alltid
Uansett om det gjelder en fast stilling eller tre dagers hjelp i julestria, skal det foreligge en skriftlig arbeidsavtale. Det beskytter både deg og arbeidstakeren, og det er et krav i loven.
2. Dokumenter begrunnelsen for midlertidighet
Når du ikke ansetter fast, bør du kunne svare klart på hvorfor. Skriv det gjerne inn i selve kontrakten. «Vikariat for Ola Nordmann under foreldrepermisjon» er god dokumentasjon. «Midlertidig ansettelse» uten videre forklaring er ikke det.
3. Hold øye med ansettelsestiden
Treårsregelen kommer ofte som en overraskelse på arbeidsgivere som har ansatt den samme personen midlertidig gang etter gang. Sett en påminnelse i kalenderen og vurder situasjonen underveis. Det er langt bedre å ta den samtalen tidlig enn å stå overfor et krav om fast ansettelse du ikke hadde planlagt.
Usikker på hva som passer for din bedrift?
dinHR hjelper deg med å velge riktig ansettelsesform, skrive gode kontrakter og holde deg på riktig side av loven – uten at det trenger å være komplisert.Ta kontakt med oss
Juridisk forbehold: Denne artikkelen gir generell informasjon om ansettelsesformer i Norge og er ikke juridisk rådgivning. Reglene kan endre seg, og konkrete situasjoner bør vurderes individuelt. Ta gjerne kontakt med dinHR eller en arbeidsrettsadvokat for veiledning i din spesifikke situasjon.